Destinasjon Trysil avviser avgift - reiselivet er ikke en belastning

Destinasjon Trysil sier nei til overnattingsavgift: – Trysil har ikke «særlig stor belastning» fra reiselivet.

Destinasjon Trysil mener Trysil kommune ikke har dokumentert at kommunen har den «særlig store belastningen fra reiselivet», som loven krever for å kunne innføre overnattingsavgift. – Trysil har store turistvolumer, men vi håndterer dem godt. Mange gjester er ikke det samme som overturisme, sier daglig leder i Destinasjon Trysil, Helge Bonden.

Trysil kommune foreslår å innføre en overnattingsavgift på tre prosent i månedene november til april fra 1. januar 2028. Kommunen anslår at avgiften kan gi 15–20 millioner kroner i året.
Destinasjon Trysil mener kommunestyret bør si nei til forslaget.

Høyt volum er ikke det samme som «særlig stor belastning»

Det avgjørende spørsmålet er etter Destinasjon Trysils syn om Trysil i det hele tatt oppfyller lovens inngangsvilkår.

Loven sier ikke at alle store reiselivskommuner kan innføre avgiften. Den krever at det foreligger «særlig stor belastning fra reiselivet». Kommunens eget saksframlegg viser til at Stortinget har presisert at det bare er et fåtall kommuner som vil tilfredsstille dette kriteriet.

– Trysil har mange gjester. Det er vi stolte av. Men én million gjestedøgn er ikke i seg selv dokumentasjon på «særlig stor belastning». Tvert imot er disse gjestene selve grunnlaget for store deler av arbeidsplassene, verdiskapingen og skatteinntektene i Trysil.
Vi må skille mellom stort reiseliv og problematisk reiseliv, sier Bonden.

Kommunen understreker selv dette skillet i høringsutkastet: Det er ikke tilstrekkelig å vise til høyt volum, mange gjestedøgn eller mange fritidsboliger. Det er den faktiske belastningen som følger av volumene som må være avgjørende.

Trysil håndterer volumturismen godt

Destinasjon Trysil mener Trysil skiller seg vesentlig fra reisemål der turismen har skapt store og akutte utfordringer med overturisme.

Trysil er gjennom flere tiår bygget og organisert nettopp for å håndtere store besøksvolumer. Reiselivsutviklingen har vært ønsket, planlagt og gjennomført i samarbeid mellom kommune og næringsliv.

Kommunen skriver selv at Trysil ikke er et reisemål der belastningen først og fremst viser seg som uregulert ferdsel, forsøpling og manglende infrastruktur, og at reisemålet er planmessig utviklet og dimensjonert over lang tid.

– Dette er et helt sentralt poeng. Trysil er ikke Lofoten eller Tromsø. Vi har ikke den samme typen utfordringer med store mengder besøkende på steder som ikke er dimensjonert eller tilrettelagt for dem. Trysil har gjennom flere tiår investert og planlagt for å ta imot store turistvolumer. Volum er en del av forretningsmodellen vår – ikke et tegn på at reiselivet er ute av kontroll, sier Bonden.

- Selvfølgelig krever én million gjestedøgn kapasitet og planlegging. Men dette er ikke en ny eller uforutsett situasjon. Trysil har vært en stor reiselivskommune i flere tiår. Når veksten har vært ønsket og planlagt, må også infrastruktur, beredskap og kommunale tjenester utvikles i takt med denne veksten. Ordinære dimensjoneringsbehov i en stor reiselivskommune kan ikke automatisk gjøres til argument for en ny særavgift, sier Bonden.

Reiselivet er ikke en belastning – det er bærebjelken

Kommunens egen plan beskriver reiselivet som den viktigste næringen i Trysil. Reiselivet står for over halvparten av sysselsettingen og den lokale verdiskapingen. Trysil har ca 1 million kommersielle gjestedøgn, hvorav rundt 85 prosent er utenlandske.

Reiselivet skaper samtidig store ringvirkninger i hele næringslivet i Trysil. Kommunens plan peker på betydningen for blant annet handel, bygg og anlegg, håndverk, service og eiendomsforvaltning, og omtaler reiselivet som en motor for store deler av det øvrige næringslivet.

– Vi må passe oss for å snu virkeligheten på hodet. Gjestene våre er ikke først og fremst en kostnad for Trysil. De er kunder i butikkene våre, på restaurantene, hotellene, aktivitetene og hos håndverkerne. De skaper arbeidsplasser, investeringer og inntekter som gjør det mulig å opprettholde et langt større tilbud i Trysil enn innbyggertallet alene ville gitt grunnlag for, sier Bonden.

Reiselivet bidrar allerede i stor grad til fellesskapet med betydelige summer gjennom skatter og avgifter. Bare eiendomsskatten fra hytteeiere utgjør over 20 millioner kroner årlig i Trysil. Når man legger til eiendomsskatten fra næringslivet – hvor reiselivsbedrifter står for en betydelig del – snakker vi om mer enn 40 millioner kroner hvert år. I tillegg kommer arbeidsgiveravgift, selskapsskatt, moms og flere andre avgifter.

I tillegg investerer private aktører hvert år store beløp i infrastruktur, anlegg og tilbud, som også lokalbefolkningen bruker og har stor nytte av.

Trysil har lykkes med samarbeid – ikke særskatter

Destinasjon Trysil mener Trysils evne til å håndtere store turistvolumer nettopp er et resultat av langsiktig samarbeid mellom kommunen og næringslivet.

Også kommunen fremhever dette. I høringsutkastet heter det at en viktig årsak til Trysils utvikling som reisemål er det langsiktige samarbeidet mellom næringsliv, kommune og destinasjonsselskap gjennom mer enn 50 år.

Vi har klart å utvikle Norges største skidestinasjon uten de store utfordringene med overturisme som man ser enkelte andre steder. Det bør være et argument mot å innføre avgiften, ikke et argument for den, sier Bonden.

En ny avgift vil svekke konkurransekraften

Destinasjon Trysil mener også kommunen undervurderer de næringsmessige konsekvensene av en tre prosents avgift.

Overnattingsnæringen opererer med svært små marginer og i sterk internasjonal konkurranse. Destinasjon Trysil har tidligere vist til beregninger fra lovarbeidet som indikerer at økte priser vil gi redusert etterspørsel.

-Trysil konkurrerer med Sverige, Alpene og andre internasjonale reisemål. Når 85 prosent av våre kommersielle gjestedøgn kommer fra utlandet, kan vi ikke late som om pris ikke betyr noe. En særavgift som svekker konkurransekraften til den viktigste næringen vår, må ha en svært god begrunnelse. Vi mener kommunen ikke har dokumentert en belastning som forsvarer dette.

-Hva er det konkret vi ikke klarer å håndtere i Trysil i dag? Hvor er overturismen? Hvor er den ekstraordinære belastningen som gjør at Trysil skal være blant det fåtallet kommuner som omfattes av loven?

-Trysil har store turistvolumer, men vi håndterer dem godt. Vi har planlagt for dem, investert for dem og bygget et lokalsamfunn og næringsliv rundt dem. Det er forskjell på mange turister og for mange turister. Trysil har mange turister – og det er en av våre største styrker, sier Bonden.

Destinasjon Trysil oppfordrer derfor kommunestyret til å si nei til innføring av overnattingsavgift.